Merida i Andesfjellene

Kjetil og Tomas reiste til fjellbyen Merida for å oppleve Andesfjellene noen dager midt i august. Merida ligger oppe i den siste utposten av andesfjellene før de stuper i Atlanteren og er et av de mest besøkte turistmålene i landet. Man kan skilte med verden høyste og lengste linbane som har tatt besøkere opp til 4.760 meterers høyde i ca 50 år, og bare det måtte jo være vært en tur...

Selv om Merida er en by med 200.000 inbyggere føles den som en småby, med smale gater og forholdsvis lav bebyggelse, særlig i forhold til Caracas. Men atmosfæren kan godt sies å være hyggeligere, og omgivelsene med Andesfjellene ragende opp mot 5000 m. høyde er praktfull. Byen er et eldorado for eventyrsporter, men en vanlig slalombakke finner man nok ikke til på tross av høyden. Uken før vi besøkte Merida hadde det snødd oppe i høyden og det er så sjeldent at det ga opphav til timesvis av trafikkaos på grunn av alle nyskjerrige som skulle beskue det hele.

Så var det denne linbaneturen - den ble det altså ikke noe av - dessverre. Tre dager før vi kom ble hele anlegget stoppet, etter sigende på grunn av sikkerhet, og skal være stengt i to år fremover. Vi følte vel at dette nesten skulle kunne brukes som en defininisjon på uflaks, men vi ønsket fortsatt å komme høyt opp i fjellene så vi fant et alternativ.

Med firehjulstrekker og guide dro vi avgårde kl 06 på morgenen og nådde høyeste punkt, 4.700 m., noen timer senere. Det siste stykket klatret vi under mye pust og pes og tydelig mangel på oksygen. Det hele ble en flott tur hvor vi fikk se mye mer enn fra en linbane, f.eks. et av få eksemplar av den truede kjempefuglen kondoren.

Før vi dro hjem til Caracas fra fjellene ble det premiere for oss begge på en luftig opplevelse - paragliding. Selv om de lokale ekspertene mente at betingelsene for dette i Merida (stabile vinder etc.) er blant de beste i verden så føltes det alt annet enn stabilt, i hvertfall til å begynne med. Det ble bedre etter hvert som vi kom opp høyt over landskapet. Med en elv langt nede og med andefjellene i bakgrunnen og bare et tynt sete i stoff under rompa fikk man en følelse i retning av den tidligere nevnte kondoren. Det var flott!

Venezuela alt mer til venstre

Vi ble møtt av et par nyheter av politisk karakter, straks vi landet i Caracas, etter sommerferien. For mange venezuelanere er disse rett så kontroversielle.

Regjeringen som nå sitter ved makten, under president Chavez, utlyste en folkeavstemning i fjor vedrørende en ny konstitusjon som ville føre landet et langt sprang nærmere den politiske målsetningen, som mange mener er et kommunistisk styre lignende det vi finnner på Cuba.

Den 2/12 2007 sa folket nei.

I løpet av det siste året har presidenten styrt nærmest som enevoldshersker på en, fullt konstitusjonell, unntakslov. Denne unntaksloven utløp nylig, og i løpet av de siste timene av sin tid med utstrakte maktbevilgninger klarte han å utstede 26 nye lover hvor de fleste berørte akkurat de momentene som ble forkastet av folket i desember.

I tillegg og nesten samtidig som disse lovene ble utstedt, gjorde han flere hundre guvernør- og borgermesterkandidater inhabile. Dette har stor innvirkning på valgene i november i hele Venezuela. Det har nemlig vært forventet at opposisjonen mot Chavez og hans parti skulle erobre mange nye posisjoner i disse valgene, men nå har flere statlige insitusjoner, inkl. den høyeste domstolen, medvirket til å få flere hundre kandidater fra opposisjonen diskvalifisert fra å delta i valgene. Blandt disse finnes, lite overraskende, flere av de som med stor sikkerhet ville ha vunnet. Det ser ut som om man på alvor kan begynne å droppe begrepet demokrati i forhold til Venezuela.

Besøk fra Norge

Den første uken etter sommerferien fikk vi besøk av Kjetil fra Oslo.

Det ble mange hyggelige dager med utlukter til forskjellige steder rundt Caracas og et lengre besøk i Merida. I Merida ble det både fjellvandring og paragliding, noe som ga mersmak. Planen er nemlig at de skal bestige El Pico Bolivar neste år! Hjemturen fra Merida til Caracas ble en smule lang da flyet ble kansellert og de måtte reise fra en annen flyplass og dermed kom hjem 5 timer senere enn planlagt. Men dette er nå engang Venezuela og man må være forberedt!

Tomas og Kjetil besøkte også El Teleferico i Caracas, linbanen opp på byfjellet Avila. Etter 7 måneder her kom endelig Tomas opp på toppen!! Det er alltid litt skyer her oppe og dermed er det begrenset hvor morsomt det kan være å stå i tåka og se utover byen. Her oppe finner man restauranter, en stor lekepark, isbane og et gammelt hotell, som Chavez tok over for noen år siden, og dermed blir det ikke brukt for vanlige dødlige... Men man må forberede seg på lang kø både for å komme opp og ned.

For første gang ble noen av oss stoppet i bilen av politiet her i Venezuela, og med Kjetil på besøk ble det 2 stopp på 3 dager!! Det er aldri hyggelig å bli stoppet av politiet her og man er da litt spent på utfallet av dette. Heldigvis endte det bra og Kjetil fikk bare litt kjeft fordi han hadde glemt passet sitt.

Hege og Kjetil besøkte El Hatillo og La Candelaria. I tillegg fikk endelig Hege kommet seg ut på joggetur. Satser på å forsette den gode starten!!

Kjetil fylte år her i Caracas og vi spiste på en av de beste restaurantene, Laserre i Los Palos Grandes. Kjetil og Tomas kom uten slips og jakke og ble raskt ført inn på bakrommet og kledd opp med nettopp slips og jakke!! Vi spiste nydelig mat med champagne, god Bordeaux vin og 30 år gammel portvin. Et sted å anbefale.

Vårt nye sted

Det er jo alltid kjedelig når en hyggelig sommerferie tar slutt og i vårt tilfelle avsluttet vi med en heller slitsom flyreise over Atlanteren.

"The good news" var at vi skulle komme tilbake til den leiligheten som vi flyttet inn i noen uker før ferien og som kommer at bli vårt endelige sted her i byen. Vi var/er fornøyde med både område, størrelse og utearealer men det var fortsatt en lang liste med utbedringspunkter når vi dro avgårde, men disse skulle bli ordnet under den relativt lange ferien.

"The bad news" var selvfølgelig at ingen av disse tingene var gjort da vi kom tilbake. Nå har det vært folk her og jobbet en del de siste ukene så alt kommer vel på plass etter hvert.

Leilighetskomplekset heter Mirador Plaza og ligger i bydelen Valle Arriba, hvor de fleste andre nordmenn bor og her ligger også den amerikanske ambassaden (fordel eller ulempe?). Ved siden av bygget er det en velbesøkt utsiktsplass så den delen er ikke å klage på.

Leiligheten har en stor stue, relativt stort kjøkken, fire soverom (var tre men det ble avdelt et til fra stuen på vårt ønske og en egen hybeldel for hushjelp/barnepike). Totalt fire individuelle bad og en toalett i tillegg. Dette blir bra når alle detaljene som står igjen har blitt fikset.

Det kanskje beste med å bo her er det tilbudet som følger med bygningen, det inkluderer svømmebasseng, grillområde, treningsstudio, tennisbane, squashhall og den beste lekeparken som vi har sett hos en leilighetsblokk her.

Tilbake etter sommerferien

Ja så var vi tilbake etter sommerferie med nesten tre uker i Norge og to i Sverige, pluss en par dagers flyreise. Vi føler at det ble en flott ferie med både mye av det best tenkelige sommervær og mange koselige møter med venner og familie.

Her er noen av de stedene hvor vi hygget oss i sommer:
Høvik (selvfølgelig)

Sandefjord (hageselskap og makrellfiske)

Stavern

Bamble(sommer med stor S)

Bjerkås (grilling)

Furuögrund (MYE grilling og mye besøk)

Sjulsmark

Varuträsk (volleyball og surstrømming er en flott kombinasjon)

Östanbäck

Strömfors (stor suksess med svenske barneviser!)

De foreløpige planene tilsier at det kommer å gå et helt år til vi ser Norge igjen så det var med en spesiell følelese vi gikk på flyet tilbake til Caracas.