Juleferie

I morgen drar vi på julferie til Norge og kommer å være der fra 20/12 til den 3/1. Vi ser virkelig frem til det, selv om det kommer å føles merkelig med minusgrader og kanskje sne etter å ha vært borte fra slike ting i to år. Forrige jul feiret vi her i Caracas.

Vi regner med å bruke det meste av tiden under julferien i Sandefjord.

God jul og Godt Nytt År til all familie og alle venner!

Kjerringa mot strømmen

For en uke siden ble den kvinnelige dommeren María Lourdes Afiuni Mora berømt her i Venezuela. I en rettssak mot en affærsman som hadde suttet i fengsel i 3 år, i hovedsak på grunn av å vøre i opposisjon til regjering og president og etter en urettferdig rettegang, konkluderte hun med at han kunne løslates.

Konskevensen ble at hun senere samme dag selv ble satt i arrest. Presidenten uttrykte senere i de nasjonale TV-kanalene at hun burde få 30 års fengsel, selv om det i dag ikke finnes hjemmel i de aktuelle paragrafene i loven. Men her kan slike "mangler" ofte rettes opp forholdsvis raskt.

Verdens høyeste

Under den nest siste helgen i november fikk Tomas og Knut, en kollega til Hege, oppleve en natur som ikke har sin like noe annet sted på jorden. Vi dro til den store nasjonalparken Canaima i Venezuelas sø hjørne, mot grensene til Guyana og Brasil, hvor man finner et savannelignende område hvor merkelige fjell med flat topp stikker opp og gjør det hele meget spektakulært.

Dette område kalles her lokalt for la Gran Sabana og er ikke lett å komme til og reise i. Nærmeste bilvei er 400 km unna og den beste transportmåten er med båt på insjøer og elver, så dessverre passet dette litt dårlig som familieutflukt.

Den store attraksjonen er det berømte Salto Angel, mer kjent som Angel falls, det høyeste fossefallet i verden med en fallhøyde på 979 meter. Vår tur opp til dette naturens under begynte kl 04 på morgenen og etter mange timer i smale kanolignende båter på elvesystemet som slinget seg runt disse spesielle fjellene (som lokalt kalles "tepuyer") kom vi frem hvor vi kunne gå det siste stykket frem til foten av fossen. Underveis hadde været blitt bedre og bedre og når vi endleig kunne se opp mot Salto Angel var det i strålende sol og uten skyer eller tåke, et flott skue! Etter slitet ble det deilig å bade i en kulp rett nedenfor fossen.

Opplevelsen av stor natur ble dessuten ikke forstyrret av et overdrevet turistopplegg. Vår lille gruppe møtte nesten ingen turister og ved hovedutsiktpunktet fantes ikke noe annet å sitte på en de ubekvemme steinblokkene som alltid hadde vært der.

Aruba - endelig

Ja, det har blitt mye strand i det siste, og Aruba var ingen unntak. Aruba har hvite flotte sandstrender og krystallklart turkis vann - en drøm!!

Vi reiste til Aruba 12 november og var der i 5 dager. Selve flyturen er bare 40 minutter, så det ligger veldig nærme Venezuela, men reisetiden totalt blir dessverre rundt 8 timer (om flyet er i rute)...dette grunnet trafikk i Caracas og meget ineffektiv flyplass i Caracas. Men desto bedre er det å komme til dette paradiset. Her ferierer mange amerikanere, vi møtte flere som hadde feriert her i 25 å på rad, eller han som var på samme sted for 32.gang!! Det er jo derfor blitt en amerikansiert øy med alt som trengs for relativt late amerikanere, samt små bilder som kjører dem rundt på resorten slik at de slipper og gå, taxfree shopping m.m. Spesielt smykker og klokker kan man få billig her. I tillegg er det jo restauranter i alle varianter. Vi spiste en kveld på et Brasiliansk Brasseria, og jentene har aldri spist så mye kjøtt noen gang, så der var kjøttet meget, meget godt.

Ellers imponerte Olivia folket rundt bassenget med sine svømmeferdigeheter, hun svømmer ikke så godt over vann, men er som en fisk under vann og holder pusten lenge i tillegg til at hun både hopper og stuper....Ja jentene likte seg godt. De fikk også en rosa kjole hver..som dere ser på bildet.

Første tanna ut!

Sist søndag ble Olivia en tann fattigere. Det var den første melketanna som ble borte, etter å ha vært løs noen dager. Men hun var like glad for det.

World Heavy Oil Congress - Isla Margarita

Ferdigdekket bord på stranda

Dans på stranda

I begynnelsen av november ble Heavy Oil Conference avholdt på Isla Margarita. Konferansen skulle egentlig holdes i byen Puerto La Cruz (eller opprinnelig en helt annen by). På godt venezulansk vis ble konferansen (med ca 1000 deltagere) flyttet fra Puerto La Cruz til Isla Margarita, nøyaktig 1 uke før. Da var det bare å hive seg rundt for deltagerne og selskapene som skulle delta, å skaffe seg rom på Hilton hvor den skulle avholdes (men for all del, vi hadde ikke noe imot å reise til Isla Margarita!).

Noen uker tidligere hadde presidenten m. flere presidenter i sør-Amerika hatt møte på det samme hotellet. Presidenten Chavez syntes hotellet og servicen var så bra at han like godt ekspropierte det. Så under konferansen forandret hotellet dermed navn også! Til hvilket huskes ikke!

En av kveldene hadde de lokale i selskapet arrangert middag på stranden. Vi ankom stranda akkurat i det øyeblikket månen kom opp fra sjøen, knall rød! Vi hadde sjøen, stranda, månen, mat, musikk og dans. Kvelden ble perfekt for alle deltagerne!

Det ble en meget vellykket konferanse i veldig hyggelige omgivelser :-)

Besøk fra Sverige

Bo, Britt-Inger, Johanna og Erik på toppen av fjellet (teleferico)
Solnedgang Tortuga Lodge

Familien Larsson/Olofsson på stranda på Tortuga Lodge

http://www.tortugalodge.com.ve/

Olivia og Linnea på Tortuga Lodge

Familien samlet til frokost på restauranten på Tortuga Lodge

Grilling hjemme

Erik, Lova, Linnea, Olivia og Johanna

I oktober kom familien Larsson/Olofsson på besøk til Venezuela. Det ble et 12 dagers opphold og de fikk se litt av hvert både i Caracas og fantastiske Tortuga Lodge som ligger i nasjonal parken Laguna de Tacarigua. Egentlig 2 timers kjøring fra Caracas + 0.5 times båt tur. Fredagen vi reiste var vi så uheldige at vi kom 0.5t etter en storulykke på motorveien. Vi ble (i tillegg til tusenvis andre) omdirigert til gamleveien gjennom slumstrøket. Turen tok derfor 6 timer og ikke 2!! noe slitsomt ble det, men vi fikk derimot en spennende båttur i mørket ut på øya.

Tortuga Lodge er en posada som ligger på en fantastisk flott strand. Her er det sol, sol og atter sol samt lunkent badevann. En flott opplevelse.

Det ble også litt tid til sightseeing i Caracas; Teleferico, El Hatillo og souvernir butikk, Santa Teresa (rom fabrikk) m.m.

Inflasjonen

På tross av at Venezuela er et oljeland med store inntekter de seneste åren (hvis man ser bort fra 2009) så er ikke økonomien så stabil som man skulle kunne tro.

Dersom man spør folk som er i opposisjon til den sittende regjeringen finner man mange meninger om hvorfor det er slik: dårlig administrasjon, korrupsjon, stød til andre socialistland i Søramerika m.v. Uansett så har venezulanerne (og oss) blitt rammet av høy inflasjon både 2008, med 32% iflg. de offisielle tallene, og nå i 2009 som ser ut å bli enda verre.

Mange grupper i befolkningen har hatt minimale lønnsøkninger i denne perioden, og det fra et allerede lavt nivå. Den s.k. salario minimo, minstelønnen, har dog regjeringen lagt på en del, men ikke i samme takt som inflasjonen og denne er aktuell kun for de aller enkleste jobbene. De med "vanlige jobber" på kontor, i butikker etc. sliter nå.

Siete Mares 9-12 oktober

Olivia i hengekøya på balkongen
Linnea i hengekøya

Tomas og Martin, argentiner som driver Siete Mares.

Barnebassenget og restauranten i bakgrunnen

Hovedbassenget og havet i bakgrunnen


Her går vi en liten tur langs vannet

Utsikt fra balkongen over bassenget og havet

Jentene etter et av de mange bad

Leiligheten som ligger på stranden

12 oktober er feiring av Columbus´oppdagelse av Amerika. Denne dager er fridag her i Venezuela. I år falt denne på en mandag og vi fikk dermed en langhelg (litt overraskende for oss, da vi forsto det først uka før). Men vi benyttet denne helgen til å besøke en posada som heter Siete Mares (syv hav). Navnet kommer av at det er 7 avsideliggende strender i området, og posadaen ligger på en av de men relativt høye fjell på begge kanter og 3 km fra hovedveien. Her er det 15 leiligheter (store, fine og nye). Det er en restaurant og bar, samt 2 svømmebasseng på stranda. Stranda er litt steinete og det er ganske store bølger og strømmer, dermed er bassenget et bedre alternativ for små barn.

Siete Mares ligger ca 2-2.5 t fra Caracas, uten trafikk. Derimot med trafikk kan det ta 5 timer som det gjorde for oss på hjemturen. Stranda er et populært reisemål i langhelger (og helger for øvrig) for Venezulanerne....

Stedet drives av et ektepar hvor han er fra Argentina og hans kone fra Japan. Martin )fra Argentina) fortalte oss at man i begynnelsen a mai plutselig måtte stenge etter etter et besøk fra kommunestyret, orsaken var noen mindre avgifter som ikka hadde blitt betalt. Men etter at dette ble ordnet av posadaen i løpet av noen få dager fikk man ikke åpne allikevel. Kommunen satte kjeper i hjulet hele tiden og i følge Martin så var det en eller flere i kommuneledelsen som hadde lyst på dette flotte stedet ved havet og lagde alle problemer (noe som man kan tenke seg forekommer på mange plasser i dagens Venezuela). Denne situsjon var helt låst frem til begynnelsen av oktober da en stor gruppe fra det nærmeste tettstedet, med interesser i utvikling av nærmiljøet og ikke minst arbeid, demonstrerte hos guvernøren for å få åpne Siete Mares. Noen dager senere, ca en uke før vi kom, var man igang igjen og derfor hadde den leiligheten vi leide faktisk ikke vært i bruk på nesten fem måneder!

www.sietemares.com.ve

Olivia og badebassenget

For Olivia finnes det ikke noe bedre sted enn badebassenget. Her vi bor har vi et godt oppvarmet basseng og der svømmer hun som fisk i vannet.

Galipan

Få hovedsteder har et fjell som så helt dominerer bybildet som 2000 m. høye Avilia her i Carcas. Fra hele byen ser man den grønne fjellveggen som har inspirert mange kunstnerer og fotografer.

Galipan ligger i Nasjonalparken El Avila og det tar 0.5 times tid med 4 hjuls trekk å kjøre opp i fjellet. Herfra er det fantastisk utsikt over hele Caracas, samt til andre siden av fjellet, nemlig havet og flyplasset. Det er derimot ofte tåke mot havet, og det var det denne dagen også.

Det er spredt bebyggelse med hus og noen posadaer og restauranter. Vi spiste denne gangen på restauranten Le Galipanier og det var fantastisk god mat og kan anbefales.

www.legalipanier.com

De som vil ut

Hver morgen ser vi på avstand en samling av folk som alltid har begynt aa komme paa plass allerede naar vi vaakner. De staar taalmodig i køen ved den amerikanske ambassaden for aa søke om visum. Det var ikke før ganske nylig at vi skjønte at de lange rekkene med biler som er parkert paa gatene mellom oss og ambassaden vanligvis hører til de visumsøkende.

En av vaare naboer jobber paa ambassaden og fortalte oss at de som vi ser i køen kommer inn paa intervju som de har søkt om nærmere 9 maaneder i forveien (det var 6 maaneders ventetid i fjor)! Selv om den offisielle holdningen til USA til dels er fientlig her så er det et populært reisemaal. Det kommer typisk 600 visumsøkende hver dag til ambassaden, saa det er ikke rart at noen kommer litt tidlig.

Jardin botanico

Den botaniske hagen i Caracas ligger meget sentralt (og kanskje litt for sentralt ved siden av den største gjennomfartsåren) og tilhører området til UCV, Venezuelas sentraluniversitet. Parken ser på avstand ut som en grønn kolle og lager en kontrast til all bebyggelsen rundt om.

Inne i parken finner man mange forskjellige trær, for eksempel det imponerende bodhi-treet (et hellig tre i India) og 40 m høye palmetre-kolonnader.

Dessverre fantes det ikke noen plener for jentene å løpe på og ellers slappe av på for mor og far. Nå var det ikke så lett å slappe av i denne parken heller ettersom hele besøksområdet løpte i en streng ved siden av hovedveien ut til kusten og flyplassen med forferdelig mye støy til følge. Kun et nettinggjerde adskilte veien fra parken og vi syntes nok at planeringer her hadde vært litt amatørmessig.

Naturkrefter

Sist lørdag ettermiddag fikk vi virkelig føle naturens krefter her i Caracas. Etter en hyggelig stund på klubben vår med bading og tennis så skulle vi dra hjem, men måtte i stedet redde oss inn under tak da det satte i å regne voldsomt som det alltid gjør her, i tillegg lynte og tordnet det kraftig. Vi fikk senere høre fra andre nordmenn at lynet hadde slått ned i en annen klubb, rett i nærheten av der de satt (uten personskader).

Mitt i dette uvær så skaket marken. Vi følte det ikke veldig kraftig der vi stod men hadde vi vært hjemme i leiligheten i 5. etasje så hadde vi kanskje vurdert å evakuere, slik naboene fortalte oss etterpå. Bildet viser folk som ble evakuert fra sine hjem i en annen del av byen.

Jordskjelvet målte 6,4 på Richters skale og hadde sitt sentrum ute i havet 400 km fra Caracas. Heldigvis ble det ikke rapportert om noen døde eller større skader ellers.

Fiskemarkedet

En tidlig septembermorgen gikk ferden over Avila-fjellene og ut til havet ved La Guaira og flyplassen. Denne gangen tok vi dog turen for kjøpe fersk fisk på fiskemarkedet.

Det er alltid litt spennende å gå på slike steder med mye folk, lyder, synsinntrykk og - ikke minst - lukter. I blant alt det andre viste noen stolte fiskere opp en veldig stor langosta/hummer som må ha vært i nærheten av metern lang.

Etter hvert ble det innkjøp av noen store røde fisker av typen "pargo" (redsnapper) og blåskjell. Hva kostet nå det for oss? Ca 40 kr/kg for fisken og 15kr/kg for skjellene med aktuell vekslingskurs.

Olivia i ny skole

Olivia har begynt på den amerikanske internasjonale skolen som her heter Escuela Campo Alegre ("ECA"). Ifølge alle vi har snakket med er det førsteklasses undervisning i alle trinn og vi er glade for at hun nå har begynt der.

Etter vel et år i spansk barnehage blir det nå å skifte språk tli engelsk, men vi tror at hun takler det greit. Det begynner allerede å komme noen engelske gloser når vi henter henne. På mandagen (31/8) begynner hun med full dag, frem til 1530, etter to uker med avslutt til lunsj. Det blir kanskje litt tøft, og det er også første året som skolen holder på så lenge i Olivias klassetrinn.

Ny skolelov

Den 14 august banket venezuelas paralment igjennom en ny skolelov i landet etter at de få opposisjonspolitikerene hadde gått ut i protest før det skulle avgjøres.

Den nye loven skal gi regjeringen større makt i alle deler av skolesystemet (inkl. private skoler) på bekostning av de utbildningsfaglige miljøene, universitetene er f.eks. nå redde for å miste sin autonomitet.

Opposisjonen mener at den nye loven er et instrument for sentralstyring med politisk indoktrinering i fremtidens skoler som mål, og enda et skritt i retning av et diktatur av cubansk karakter.

Noen punkter i den nye loven :

- religionsundervisning skal taes vekk helt eller delvis

- språkundervisning i andre språk, som engelsk, skal begrenses

- massmedia skal forhindres i å spre informasjon som kan være upassende for barn, skjer
dette kan aviser, radio- eller TV-kanaler stenges.

Den 22/8 manifesterte foreldre, lærere, jornalister og andre sitt motstand til den nye loven i en stor protestmarsj i Carcas. Den endte med at politiet brukte tåregass men viste på et stort folkelig motstand, hvilket ikke er overraskende ettersom dette er noe som har direkte konsekvenser for alle venezulanske familier med barn i skolealder.

Venezuela klarte det igjen!

Sent på søndagskvelden sto det klart at Venezuela hadde klart det igjen, man hadde erobret enda en verdensmestertittel, og ettersom den forrige mesterinnen også var venezulansk fremstår jo den globale dominansen som nesten total.

Dette gjelder Miss Universe, og de fleste innbyggerne her ble nok litt stolte etter å ha fått en grei og positiv nyhet, for en gangs skyld. For dette er jo et område hvor folket her faktisk har både talent, kompetanse og fremgang.

Nå vant Venezuela den gjeve tittelen for 6. gang, mer enn noe annet land og, som sagt, fjorårets venezulanske Miss Universe (Dayana) fikk sette kronen på årets venezulanske Miss Universe.

Hun heter Stefania Fernandez og mener blant annet at noe av hemmeligheten bak fremgangene er den naturlige skjønnheten hos missene her.

Bilde er selvfølgelig vedlagt for ens egen vurdering.

Jentene har skolefri - på skolen

Forskole og barnehage for Olivia resp. Linnea har ennå ikke begynt, Olivia begynner på den amerikanske internasjonale skolen førstkommende tirsdag og Linnea først den 14/9 (som er typisk for alle venezuelanske skoler og barnehager).

Heldigvis finnes det en ordning med "sommerleir" på mange skoler som innebærer at barnen kan være på skolen under en del av ferien uten pedagogiske krav og mest leker. Dette er jo litt uvanlig for oss men uansett bra for jentene våres som ellers ville ha kjedet seg mer.

For Olivia er det nå en større skole med fler muligheter og de har badet hver dag i en stor basseng. Spesiellt det har hun satt stor pris på men også ellers kost seg stort.

Når Linnea kom hjem på fredagen fra sitt sommerleir på barnehagen var hun maskert som en liten kanin ("conejita")!

Nye lover

Den venezuelanske regjeringen har under ukene etter at vi kom tilbake fra Norge slått til med et antall nye lover som fortsetter forandringene i retning av et system som følger en cubansk modell.

De to mest omstridte lovene har vært en lov om "massmediale forbrytelser" og en ny utdannelseslov.

Den førstenevnte har allerede betytt kroken på døren for 32 radiostasjoner og to TV-stasjoner, både lokale og noen med større spredning. Dette er kun begynnelsen tror mange, ettersom myndighetene sier at over 200 stasjoner er under oppsikt, og har selvfølgelig hatt til følge mye kritikk både her og utenlands. Den siste riksdekkende TV-kanalen som ikke er regjeringsstyrd og åpent kritisk har hengt i en tynn tråd under en langer tid men er fortsatt på luften selv om sjefen selv har sagt at han ønsker å se den stengt - så det er sannsynligvis et spørsmål om tid.

Den andre loven, som innebører en mye sterkere politisk styring av hele skolesystemet i Venezuela (les: med socialistiske fortegn) har i sin tur fått enda kraftigere reaksjoner fra mange hold her. De siste dagene før og etter at loven ble vedtatt torsdag kveld har demonstrasjonene avløst hverandre. Etter alt å døme så kommer protestene å fortsette.

Lovene be klappet igjennom av det røde parlamentet nærmest som formaliteter. Når det gjalt udannelsesloven så ble den vedtatt av formannen i parlamentet uten at den en gang ble stemt over.

Chavez i krangel med Colombia - nok en gang

Nok en gang er president Chavez på kant med nabolandet Colombia. Forrige gang var i fjor, da Colombia drepte et FARC medlem på Ecuadors side. Denne gang er det fordi Colombia har funnet våpet hos geriljan, FARC, som stammer fra Venezuela. Disse våpnene er av alle steder produsert hos SAAB Bofors i Sverige for 20 år siden, solgt til Venezuela og så er de nå dukket opp i Colombia. Den svenske regjeringen har bett den Venezuelanske om en forklaring men har foreløpig inne fått noen

Colombia har lenge, sammen med f.eks. USA, anklaget Venezuela for å støtte FARC-geriljaen, beskytte FARC-ledere og hjelpe dem med sitt narkotikasalg. Men denne siste
anklagen om de svenske våpnene var tydeligvis dråpen som fikk begeret til å rinne over for president Chavez.

Som følge av denne situasjon har Venezuela nå brutt de diplomatiske relasjonene med Colombia, stengt grensen og stoppet all handel mellom landene. Den colombianske ambassadøren, stakkar, har vel ikke vært her så lenger heller etter den forrige krangelen.

Historieboken på veggen

Vi fikk en mindre hyggelig overraskelse i forbindelse med en av bygningene ved hytten i nord-Sverige. Huset er gammelt og laftet og hadde fått råte og blitt angrepet av maur i noen av stokkene og i gulvet. Dette fikk til resultat at mye av ferien måtte brukes til demontering av gulv og innervegger, og så får vi håpe at alt har blitt fikset igjen til neste sommer.

En morsom detalj er de delar av gamle aviser som fortsatt satt igjen på innsiden av den originale veggen, under platene som nå ble tatt vekk. I gamle dager sattes ofte avispapir opp på veggene i stedet for tapet.

På en av de som vi nå fant blir plassen Verdun, som ble kjent under det første verdenskrig, nevnt. Slaget ved Verdun er et av de blodigste slagene i historien og 700000 i hovedsak franskmenn og tyskere døde her og det holdt på den større delen av 1916 - for nesten et sekel siden.

Tilbake til Caracas - en utfordrende tur

Når sommerferien var over dro vi tilbake til Caracas med først det grytidlige (06.30) flyet til Frankfurt og siden flyturen over Atlanteren. Med erfaring fra tidligere slitsomme turer på samme strekning såg vi ikke frem til denne, som nå for første gang ville bli i økonomiklasse. Vi hadde lært oss at det ikke er helt enkelt å sitte stille for to småjenter under så lang tid.

Men hele flyreisen forløpte på beste måte. Lufthansa hadde satt inn nye og flotte fly siden sist, som passet en småbarnsfamilie mye bedre, og jentene var veldig flinke så vi følte oss mye bedre enn fryktet da vi endelig kom til flyplassen i Caracas. Derpå ble vi overrasket med den raskeste passkontrollen og bagasjeutleveringen vi kan huske, før reisen inn til byen tok ved. Når vi kjørte forbi sentrum og nesten var hjemme så måtte vi bare konstatere at resien hadde gått fabelaktig lettvindt, relativt sett, og at vi hadde fått en myk overgang til det tøffere livet i storbyen.

Av og til så bør en jo ikke si slike ting, i hvert fall ikke høyt. Et minutt senere fortalte en bekymret sjåfør at bilens motor hadde tatt kveld og at vi bare måtte stoppe på første beste sted. Vi kjørte på en av hovedveiene gjennom Caracas som akkurat skulle til å dele seg og vi måtte bare parkere mitt i skillet. 3 filer på venster side om bilen og 2 filer til høyre og en forferdelig trafikkstøy.

Så ble vi plustelig mye mer slitne etter resien og følte at overgangen til Caracas ble litt brutal allikevel. Innen en time kom en annen bil som hjelpet oss hjem like før det ble mørkt.

Sommerferien

Utsikt fra torpet utover tjernet


Olivia


Linnea

Olivia og Linnea i enga på torpet

Hos faster Britt-Inger i Sjulsmark, Olivia, Linnea og Malin

Familietreff hos kusine Stine i Sandefjord. Hele gjengen er på vei til stranda

Hos familietreff hos kusine Stine i Sandefjord

Hagen til Sharon i Asker

I hagen til Sharon i Asker

Så er vi tilbake fra 5 ukers sommerferie i Norge og Sverige. Det ble en relativt hektisk ferie, så beklager at vi ikke fikk besøkt alle. Det begynte med 1 uke på Høvik og daglige turer til Sandefjord. Vi kom jo til 32 grader, som jo er typisk temperatur i Venezuela. Forskjellen er at i Venezuela har vi air condition overalt, og det har vi jo bare ikke i Norge!! Selv for oss ble det en smule varmt!! Vi samlet noen venner på Høvik en av de første dagene og det var veldig koselig å se dere igjen. Takk for at dere kom.

Etter en uke reiste vi til nord-Sverige og til torpet vårt mellom Skellefteå og Piteå. Malin og Bjørnar kom på besøk og det gjorde også farbror Bosse og tante Ragne. Det var alt i alt mye folk og 2 veldig trivelige uker. Det vi fant her var råte i gulvet på ett av husene vi har der, og det jobbet derfor Tomas med i 2 uker, dessverre. Men vi fikk litt tid innimellom til å besøke faster Britt-Inger, Erik, Lova, Johanna og Anders. I tillegg var vi en liten tur i stugan til Kjerstin.

Det fine været vi hadde da vi kom 1.7.09, forsvant dessverre 2.7.09, og temperaturen forble mer eller mindre mellom 10 og 15 grader resten av Sverige ferien. Heldigvis bor vi i Venezuela :-)

Linnea har blitt mye flinkere til å snakke norsk heldigvis, nå etter 5 ukers ferie. Vel, med svenske ord innimellom. Før vi reiste snakket hun bedre spansk enn norsk, og nå er det vel omvendt. '

Olivia begynner kanskje å bli språkforvirret. Typiske ord etter Sverigeturen var: varfor inte, stanna, sluta, jag vil inte. Vi får det vel bort etterhvert :-).

Så gikk turen tilbake til Høvik og senere til Bamle og hytta til tante Anne som begynner å bli en tradisjon.

Vi fikk også tid til et lite besøk hos Lehong, Mie og Bård hvor vi også traff Wanja, Geir, Andreas og Nora. Neste år håper vi å treffe flere barseljenter!!!