De Nederlandske antiller består i hovedsak av tre små øyer; Aruba, Curacao og Bonair. Alle med en duft av både luksus og et eksotisk Karibien. Vi planla en flott innledning av 2009 med en reise til en av disse øyene, noe som vi også hadde blitt anbefalt av mange av våre norske venner her. Beslutningen ble tatt i begynnelsen av desember, vårt reisebudsjett var klart og vi var klare for en deilig tur.
Det var naturlig å få assistanse av reisebyrået som har en liten filial i StatoilHydro-kontoret. Der fikk vi beskjed om at det kunne være vanskelig med så kort tid igjen til avreise, men de skulle komme tilbake med de alternativene de hadde. Så gikk det en del dager og så fikk vi ny beskjed om at de ville komme tilbake dersom de hadde noen alternativer i det hele tatt, noe som ikke skjedde.
Etter denne skuffelsen gikk vi til neste mulighet, et reisebyrå i samme affærskompleks som kontoret. Der viste de opp en katalog med ferdige pakker til både Aruba og Curacao, og plasser fantes det fortsatt. Endelig begynte det å røre på seg!
Vi bestemte oss for en tur til Curacao under ”reyes”, den katolske høytid under den første uken av det nye året som vies de hellige tre konger. Alt var greit, man ventet bare på en siste bekreftelse på at hotellet kunne organisere barnas sengeplasser. Nå, selv om det var en bagatell så tok det uventet mange dager å få dette bekreftet og til slutt fortalte en smilende blid dame at ”dessverre gikk det ikke å løse preblemene – men hva med en reise til Mexico den 29. ?”.
Etter skuffelse nr 2 var gode råd dyre og enda mindre tid igjen. Det tredje forsøket ble et reisebyrå som ligger en kort spassertur fra kontoret. På spørsmål om de hadde turer til vårt resiemål ble svaret at vi bare måtte bestemme datoen. Har var det ikke snakk om noen usikre pakketurer uten det var direkte booking som gjaldt. Men fortsatt var det vanskelig med at få avganger var igjen, men vi fikk till slutt booket en flyreise 2/1 – 5/1 til Aruba og reservert hotellet via kredittkortet. Alt i boks i siste liten! Vi gikk til julfeiring med palmesus i blikk.
Ved den siste kontakten, avreisedagen, med dette reisebyrå (som for en gangs skyld var verdt navnet) bekreftet de fly og ønsket god tur. Og hotellet ordner transport fra flyplassen? ”Hotellet, ja. Det hadde vært et problem med kredittkortsnummeret slik at hotellet ikka hadde akseptert reservasjonen”. Så da har vi ikke noe hotell? ”Nei, men det finnes fortsatt masser av hotellrom på Aruba, de har en effektiv service-skranke på flyplassen”. Takk, sa vi.
Med to små barn og en pappa med lungebetennelse fristet det ikke å dra på lykke og fromme uten overnatting, selv til Aruba.
Det var naturlig å få assistanse av reisebyrået som har en liten filial i StatoilHydro-kontoret. Der fikk vi beskjed om at det kunne være vanskelig med så kort tid igjen til avreise, men de skulle komme tilbake med de alternativene de hadde. Så gikk det en del dager og så fikk vi ny beskjed om at de ville komme tilbake dersom de hadde noen alternativer i det hele tatt, noe som ikke skjedde.
Etter denne skuffelsen gikk vi til neste mulighet, et reisebyrå i samme affærskompleks som kontoret. Der viste de opp en katalog med ferdige pakker til både Aruba og Curacao, og plasser fantes det fortsatt. Endelig begynte det å røre på seg!
Vi bestemte oss for en tur til Curacao under ”reyes”, den katolske høytid under den første uken av det nye året som vies de hellige tre konger. Alt var greit, man ventet bare på en siste bekreftelse på at hotellet kunne organisere barnas sengeplasser. Nå, selv om det var en bagatell så tok det uventet mange dager å få dette bekreftet og til slutt fortalte en smilende blid dame at ”dessverre gikk det ikke å løse preblemene – men hva med en reise til Mexico den 29. ?”.
Etter skuffelse nr 2 var gode råd dyre og enda mindre tid igjen. Det tredje forsøket ble et reisebyrå som ligger en kort spassertur fra kontoret. På spørsmål om de hadde turer til vårt resiemål ble svaret at vi bare måtte bestemme datoen. Har var det ikke snakk om noen usikre pakketurer uten det var direkte booking som gjaldt. Men fortsatt var det vanskelig med at få avganger var igjen, men vi fikk till slutt booket en flyreise 2/1 – 5/1 til Aruba og reservert hotellet via kredittkortet. Alt i boks i siste liten! Vi gikk til julfeiring med palmesus i blikk.
Ved den siste kontakten, avreisedagen, med dette reisebyrå (som for en gangs skyld var verdt navnet) bekreftet de fly og ønsket god tur. Og hotellet ordner transport fra flyplassen? ”Hotellet, ja. Det hadde vært et problem med kredittkortsnummeret slik at hotellet ikka hadde akseptert reservasjonen”. Så da har vi ikke noe hotell? ”Nei, men det finnes fortsatt masser av hotellrom på Aruba, de har en effektiv service-skranke på flyplassen”. Takk, sa vi.
Med to små barn og en pappa med lungebetennelse fristet det ikke å dra på lykke og fromme uten overnatting, selv til Aruba.
Reisen til Aruba, drømmen lever!
