De som vil ut

Hver morgen ser vi på avstand en samling av folk som alltid har begynt aa komme paa plass allerede naar vi vaakner. De staar taalmodig i køen ved den amerikanske ambassaden for aa søke om visum. Det var ikke før ganske nylig at vi skjønte at de lange rekkene med biler som er parkert paa gatene mellom oss og ambassaden vanligvis hører til de visumsøkende.

En av vaare naboer jobber paa ambassaden og fortalte oss at de som vi ser i køen kommer inn paa intervju som de har søkt om nærmere 9 maaneder i forveien (det var 6 maaneders ventetid i fjor)! Selv om den offisielle holdningen til USA til dels er fientlig her så er det et populært reisemaal. Det kommer typisk 600 visumsøkende hver dag til ambassaden, saa det er ikke rart at noen kommer litt tidlig.

Jardin botanico

Den botaniske hagen i Caracas ligger meget sentralt (og kanskje litt for sentralt ved siden av den største gjennomfartsåren) og tilhører området til UCV, Venezuelas sentraluniversitet. Parken ser på avstand ut som en grønn kolle og lager en kontrast til all bebyggelsen rundt om.

Inne i parken finner man mange forskjellige trær, for eksempel det imponerende bodhi-treet (et hellig tre i India) og 40 m høye palmetre-kolonnader.

Dessverre fantes det ikke noen plener for jentene å løpe på og ellers slappe av på for mor og far. Nå var det ikke så lett å slappe av i denne parken heller ettersom hele besøksområdet løpte i en streng ved siden av hovedveien ut til kusten og flyplassen med forferdelig mye støy til følge. Kun et nettinggjerde adskilte veien fra parken og vi syntes nok at planeringer her hadde vært litt amatørmessig.