Varm påskeferie!

Har nå vært i Caracas i to uker. Det har vært to uker med sol, bading, svetting og ”malin jeg vil gjerne gå på do” (standarkomentaren til Olivia). Når jeg kom hadde jeg ikke sett verken pappa, Hege, Olivia eller Linnea siden jul og på de månedene som har gått har de to jentene vokst mye. Pappa og Hege har fått en fin brunfarge, men utover det er det ingen større forandring. Linnea går og har det søteste fjeset som finnes og Olivia prater en del spansk og har den flotteste brunfargen i familien (ja hun slår til og med pappa). Venezuela er et kjempevakkert land, gleder meg til å komme tilbake snart!

Varme hilsner fra Malin

Lake Louise - Canada

I midten av mars reiste Hege til Canada for å delta på en tung-olje konferanse. I forkant ble hun invitert til team building i fantastiske Lake Louise (bildet) for å stå på ski. Hun fløy til Calgary, og ble her hentet i bil og kjørte ca 3 timer vestover. Da våre klær fortsatt står på kaia i Caracas og der har de stått lenge og vel i 2 måneder!!! så var det lite med klær og ihvertfall varme klær i garderoben i Caracas. Det ble derfor en relativ dyr affære i Calgary da det måtte kjøpes inn både det ene og det andre!! Men helgen i Lake Louise var fantastisk med flott vær, gode skiforhold og god mat og drikke. Vi bodde på Chateau Lake Louise som også var en opplevelse.

Deretter gikk turen til Edmonton, og hele kjøreturen tok vel 6-7 timer, men her holdt konferansen til i 3 dager. Konferansen var veldig nyttig da Hege er ganske ny i tung-olje-businessen. Deretter var det tilbake til Calgary og kontoret til Statoilhydro.

Etter 9 dager skulle hun hjem. Det endte med at hun mistet et av 2 fly, måtte overnatte i Toronto, ble kraftig forsinket i Miami og kom hjem over et døgn senere enn planlagt. Men alt i alt var den 10 dager lange turen helt super, men deilig var det å komme hjem til Olivia og Linnea.

Link til Chateau Lake Louise
http://www.fairmont.com/lakelouise/

Linnea på gang

Påske i Caracas

Venezuelanerne feirer påsken skikkelig, nesten som i Norge.

Helligdagene i den hellige uken, "semana santa", er torsdag, fredag og søndag. Selv om andredag påske ikke er helligdag er det mange som tar tre dager fri og kan dermed bruke hele "semana santa" til ferietur - akkurat som i Norge.

Det sies at halvparten av innbyggerne i Caracas drar ut av byen, det skulle i så tilfelle tilsi ca 3 millioner av totalt 6 millioner mennesker. Uansett om det er riktig så merkes påsken tydelig i et mye roligere gatebilde og mye mindre trafikk - akkurat som i Oslo.

Feriemålene ute ved badestrendene, ved kysten eller ute på de karibiske øyene, som f.eks. Aruba eller La Margarita, er fullboket mange måneder i forveien.

Dette er hovedårsaken til at vi feirer påsken i byen, vi kommer å besøke noen forskjellige klubber her med golf, tennis, bassenger og alle rettigheter slik at det ikke er noen nød for oss.


Golfkøllene er fortsatt fast i tollen, i vårt flyttelass fra Norge, men Tomas fikk sin første tenniskamp her nede på skjærtorsdagen.

nytt bosted

Vi fikk etter hvert nok av problemene og den dårlige standarden med den første leiligheten her i Caracas. Nå har vi bodd mer enn en uke i en annen leilighet som ligger i Lomas de San Roman, lenger ut fra sentrum men fortsatt med et praktfullt panorama over byen.

Denne leiligheten har generelt høyere standard og bedre utearaler, med tilhørende trimrom og basseng. Den er også i stort sett møblert så vi føler oss mye mer tilfreds her, selv om vi ikke er helt fornøyde før vi har en leilighet nærmere sentrum og som vi framfor alt føler er stor nok til en familie på fire.

På bildet kan dere se Malin, som er på hyggelig påske-besøk, ved bassenget.

bananer bananer i lange baner

Det er uten tvil mer interessant å kjøpe frukt og grønt i Caracas enn på Rimi'en hjemme.

De tropiske fruktene ligger på rekke og rad og mange av grønnsakene er ikke å finne i norske butikker. Vi kan komme tilbake til dette mangfoldet senere, men vi må bare nevne hvor lett det er å blinkse når men går til butikken for å kjøpe en så enkel ting som bananer.

Da vi var på språkkurs i Costa Rica kjøpte vi inn noen gedigne bananer som fortsatt var grønne. De var imidlertid ganske harde og smakte som tre. Vi regnet med at de måtte bli gule for å bli gode. Vi ventet og vi ventet: Etter tre uker var de gule men da visste vi at dette ikke var bananer men platano(s). De må kokes eller stekes og brukes mye i kostholdet, sannsynligvis i hele Latinamerika.

Platanos brukes mye her i Venezuela, "bananer" er det derimot umulig å få kjøpt. Av en merkelig grunn så bruker man navnet "cambur" på denne frukten som jo heter "banana" på spansk og samme navn er nærmest helt universelt i resten av verden. Men her i Venezuela er det altså annerledes.

Det er nesten samme opplegg med den velkjente frukten papaya, som har det karakteristiske fruktkjøttet i oransje farge. Her heter den samme frukten "lechosa", i resten av verden "papaya". Selv om mange nye ordninger nå blir innført her så tror vi ikke at regjeringen Chaves kan lastes for disse rare navnene.

Skellefteå AIK

För första gången på 27 år har Skellefteå AIK gått till slutspel om att bli svenska mästare i ishockey. Det jublas i Sydamerika!

Våpenskrammel

Diskusjonen i kantinen på jobben for to dager siden handlet om en ting - Venezuelas utspill mot Colombia og bruddet av diplomatiske forbindelser.

Colombia gjorde et angrep mot en viktig del av FARC-geriljaen noen kilometer inne i Equador og dette fikk presidenten her å reagere. Han likte sikkert heller ikke at man mener å ha funnet bevis for samarbeid mellom denne geriljan og både Venezuela og Equador.

Så nå er troppstyrker på vei til den Colombianske grensen og en mengde lastebiler med i hovedsak mat kommer ikke inn Venezuela fra den andre siden.

I går anklaget Colombia Venezelas president Chavez ved den internasjonelle domstolen i Haag for hjelp til folkemord, og vi har ennå ikke hørt svart på dette.

Fortsetning følger...

Barnepike

Her er vår barnepike som heter Osiris. Hun begynte for en uke siden og hvis dette fungerer de første prøveukene så fortsetter hun hos oss. Det er ikke så lett å få tak i barnepiker nå som det tydeligvis har vært, og spesielt vanskelig å få tak i slike fra Venezuela.



Osiris er fra Colombia og har akkurat kommet hit, selv om hun har hatt foreldrene her i nesten to år. I går fylte hun 19 år, som ble markert med en liten kake. Det ser ut som om hun har fin kontakt med både Olivia og Linnea.

Vår leilighet

Vår leilighet, med den flotte utsikten som pynter toppen av denne bloggen, har mange ulemper som gjør at vi nå kommer å flytte til en annen en av de nærmeste dagene.

Vi trenger en leilighet med litt mer plass og hvor soverommene ikke ligger ut mot gata (dette er det mest akutte problemet - forferdelig hver natt). I tillegg er denne leilighet relativt gammel og vi føler at standarden ikke holder (husk på alle problemene vi hadde de første ukene).

Heges arbeidsgiver er enige i at man gjorde en dårlig jobb når de ordnet bosted og vi regner med at de kommer å ordne opp. En siste komplikasjon er at man har innført en ny lov i januar som til viss grad begrenser hvor mye man i praktikken kan betale i leie, så det kan ta en stund før dette er løst.

Bensinprisen

Når man begynner å leve i Venezuela finner man ett kostnadsnivå ved hverdagsinnkjøpene som er ganske rimelig. I hvert fall på det som ikke er importert. Og så er det en del ting (nå spesiellt melk) som man sjelden finner på hyllene uansett pris.

Mye av baslivsmedlene har faste priser, satt av regjeringen. Det kan være f.eks. 2 BF (Bolivares Fortes) for et kg ris som tilsvarer ca 5 kr med den offisielle kursen. Det sies at den pris som ble satt på melken for mer enn 6 måneder siden var så lav at produsentene sluttet å produsere, derfor er det så lite å få tak i nå.

Men bensinprisen er dog mest spesiell av alle. Man sier nok her generelt på samme måte som i Norge at den prisen burde være lav i et oljeproduserende land. Men i Venezuela går også regjeringen på den linjen, og har gjort det av tradisjon.

Bensinen er virkelig rimelig, så rimelig at vi som kommer hit lurer på hvorfor man ikke tar ut et litt høyere pris for å kunne forbedre mange offentlige tjenester som folket ser ut til å savne. Det folk sier da er at bensinprisen må være lav for å gi det relativt fattige folket dette "ekstra", slik man altid har gjort. Et tidligere forsøk på å øke prisen endte med store demonstrasjoner og tilbakegang til ordningen.

Hva koster da en liter bensin i Venezuela?
Jo, litt under 0,1 BF og det tilsvarer ca 25 øre.

25 øre/literen!

Er det verdens laveste?

Post fra gamlelandet

Vi har begynt å få post fra Norge nå, og det er deilig etter mange uker uten den. Selv om man gjerne hadde greid seg uten regningene.

Vi var litt uheldige, eller fikk for dårlig informasjon, til å få dette på plass tidligere. Posten tilbyr en service med ettersending til utlandet som vi abonnerte på, med adresse hit til leiligheten. Så fikk vi vite at det går mye raskere via StatoilHydros interne system og da er ettersendingen til Stavanger.

Når vi endret dette ville posten ha enda fler penger - ikke nok med at den første ordningen, som vi ikke brukte mer enn noen få dager, allerede hadde kostet mye. Litt lite fleksibilitet der, men uansett flott når det nå fungerer.

Men hvordan er det posten skriver navnet på byen vår (se bilde)??

Det ser ut som om noen har gått glipp av ett eller annet kunskapsløft.

Magdaleno

På lørdagen dro vi til Magdaleno for å se på møbler og få en utflukt utenfor Caracas.

Vi har tidligere sett på bord, stoler og annet inne i noen av butikkene her men ønsket nå å se på hva de hadde på dette stedet.

Denne byen ligger ca 2 timer kjøretur utenfor hovedstaden. På veien dit så vi en lastebil med coca cola som hadde veltet (se bilde), hovedveiene holder ellers en god stand etter det vi har sett.

I Magdaleno produserer utallige småfirmaer møbler i tre og selger de direkte "fra fabrikk". Denne lørdagen lignet hele byen på et svært marked hvor alle hadde de samme rustikke brunbeisede tremøblene. Det var ikke en markedsgate med hele lagret ute på gata, det var alle gater. Det var så like at men nesten gikk seg bort.

Over hele byen lå en lukt av lakk fra det siste strøket får å få salgsfinish. Noen holdt fortsatt på med lakkeringen ute på gaten. Det ble etter hvert litt slitsomt å trave runt i disse gatene mens vi søkte etter noe som var interessant og annerledes. Når vi dro tilbake viste måleren i bilen på en yttertemperatur på 39 grader.

Det var selvfølgelig gode priser der men som sagt liten variasjon. Vi kjøpte blant annet en fin krakk for både Olivia og Linnea og noen lamper. Vi snakker allerede om å ta en ny tur til Magdaleno litt seinere.