fredag 6. februar 2009

Kjøremønstret ved miradoren


I nærheten av leiligheten vår ligger det en stor rundkjøring hvor det ikke er bebygget ut mot byen slik at men har et fint utsiktpunkt, ”mirador” på spansk, mot byen nedenfor.

Ved siden av (og i blant i) rundkjøringen finner men biler parkert til nesten alle døgnets timer på grunn av at folk skal nyte av panoramaet. Vi er jo priviligert med å ha den samme muligheten fra våre vinduer uten å gjøre noen utflukt. Hvis man svinger til høyre på bildet finner man bygningen med vår leilighet etter ca 100 m. på venstre side.

Noe som er interessant med rundkjøringene i dette landet er kjøremønsteret. Til forskjell fra det vi er vant til så må de som kjører inne i rundkjøringen gi fortur til de som er på vei inn. Det lure ved dette har vi ikke greid å skjønne (blir det ikke lettere kork på den måten?) men praksis er helt tydelig slik så det er bare å følge den.

Presidenten slår til igjen

Venezuelas president Chavez ville at mandagen den 2 februar skulle bli litt spesiell så han slo til med en fridag.

Under helgen begynte rykter gå og vi fikk en del telefoner som bekreftet at det hadde blitt annonsert over mediene under lørdag/søndag at mandagen skulle være en offentlig fridag. Arbeid skulle ikke være tillatt og folket ble oppfordret til å samles på Plaza Bolivar (det finnes et slik torv i hver venezuelansk by) for å feire 10 år med Chavez ved makten.

Det ble altså plutselig en langhelg, som dessverre ikke var veldig brukbar for utflykter og lignende ettersom det hele kom så uplanert på de fleste, unntatt for regjeringen som ikke ville at folk skulle dra vekk til strender eller familier og derved bli borte fra hyllingene på gater og torv. Siden viste det seg at dagen ble rett så trist væremessig med en god porsjon regn.

Man skal ikke se bort fra at presidenten også ville benytte denne muligheten for å øke sjansene for et ja i folkeavstemningen som kommer to uker etter denne ekstra fridagen.

torsdag 5. februar 2009

PetroCedeno (arbeidsplassen) i disse før-valg tider

Neste søndag (15/2) skal det være valg her i Venezuela. Chavez ønsker å endre konstitusjonen, og det forventes at alle mennesker som jobbe i alle statlige enheter (og dette er mange!) støtter Chavez og hans ønske om å endre konstitusjonen.

PetroCedeno hvor jeg nå jobber, er et såkalt ”mixed company”. Dette betyr at alle partnerne har folk inne i organisasjonen. PDVSA eier 60%, Total (fransk) eier 30% og StatoilHydro eier 10%.

Da PDVSA er et statlig selskap forventes det at de ansatte stiller opp på forskjellige samlinger for å støtte for Chavez. Det viser seg imidlertid at de fleste er i mot dette. For det første blandes politikk og jobb, og tilsynelatende og våre erfaringer (forståelig nok) tilsier at de fleste er imot å gi politisk støtte under tvang.. Presidenten har jo sin største støtte fra de fattigste i samfunnet, mens høyt velutdannede mennesker ikke gir sin støtte (de som er igjen, da mange ressurssterke høyutdannede venezuelanere har forlatt landet forlengst).

Men etter gjentatt press fra ledelse og underskriftskampanjer på jobben, er de venezuelanerne selvfølgelig redde for å miste jobben, og alle har jo en familie å forsørge. Dette fører altså til at de signerer på all mulig politisk støtte til presidenten for bare å få beholde jobben.

Fredag 23.januar feires hvert år, da venezuelanerne denne dagen i 1958 styrtet diktaturet som regjerte i Venezuela på denne tiden. Så da vi nordmenn kom fra lunsj (en restaurant i nærheten av jobben) denne fredagen ble vi møtt av km på km lang demonstrasjon fra opposisjonen og slagord mot både valget og presidenten.

Mine venezuelanske kollegaer derimot måtte gå i det ”andre” toget med røde T-skjorter og røde caps til støtte for både president og valget.

Hver eneste dag de siste ukene nå før valget er det hver eneste dag møteplikt både på møter, videokonferanser, marsjer, og selv for å dele ut flygeblad på gata, noe de gjør, men ikke med glede. Politikk er altså langt viktigere en oljeproduksjon i disse dager.

Den største sportshendelsen

Den siste helgen i januar ble den nasjonale mesteren i baseball koret, og det er sannsynligvis toppen av hva man kan se når det gjelder idrett for den store massen venezuelanere.

Som nevnt tidligere er baseball uten konkurranse den idrett som samler mest interesse. Avisenes sportsavdelinger begynner som regel med 5 sider baseball avsluttet med 1-2 sider annen sport på tampen.

Årets mestere ble ”Los tigres de Aragua” (Aragua = en delstat ikke langt fra Caracas).
De vant over ”Los leones de Caracas” i en spennende serie som sluttet 4 – 3.

Så tigrene slo løvene.

Snart folkeavstemning

Etter at støvet hadde lagt seg etter det seneste valget den 23/11 (til borgmestere og guvernører) har det ikke blitt mye hvile for valg-trette venezuelanere. To uker senere offentliggjorde presidenten at han ønsket en folkeavstemning så fort som mulig om muligheten for at presidenten kan gjenvelges uendelig mange ganger. Datoen for dette valg ble etter hvert satt til den 15. februar.

Chavez periode løper ut 2012 og hans tilsynelatende høyeste ønske er å fortsette også etter det, men da må altså grunnloven (konstitusjonen) endres.

I denne står det i dag at presidenten kan gjenvelges en gang (noe som Chavez fikk endret i 1999, da det sto at presidenten ikke kunne gjenvelges). Dette ønsker han igjen å endre og denne gang til ”Presidenten kan gjenvelges”, noe som igjen kan gjøre at han kan sitte til han dør.

Siden midten av januar har det vært full fokus på dette og manifestasjoner og plakater med ”SI” og ”NO” er å se rundt om i byen.

Caracas en bit inn på det nye året

På tide med en liten oppsummering fra Venezuela.

Etter at vi ble ferdige med jul og nyttår var det et par relativt stille uker her i hovedstaden ettersom mange tok lang juleferie. Mandagen den 12 januar braket det løs med det vanlige kaoset i trafikken etc. Jentene begynte dog allerede den 7. i barnehagen. For oss som hadde tenkt å dra til Aruba ble det i stedet en rolig start på det nye året i Caracas og det var nok bra for Tomas som gikk på kur mot lungebetennelse frem til midten av januar.

Utover de vanlige dagligdagse tingene så må vi nevne de tre bursdagene i slutten av januar. Olivia, Tomas og Linnea har sine respektive dager i løpet av en uke og det skal bli en skikkelig markering for de to minste på lørdagen under førstkommende helg (7/2) med piñata, klovner og annet innleid personell.
Ellers er det mye som handler om neste episode i Chavez-eventyret, folkeavstemningen den 15/2, Våre spanskleksjoner for eksempel har vært dominert av hva man kan lese i avisene om dette tema. Men det får ta sin egen plass her på bloggen

Olivia og Linnea i 2-års bursdag




3. januar fylte Rosio 2 år. Rosio er barnebarnet til vår spansk lærer Beatriz. Foreldrene til Rosio hadde leiet en liten lekepark for barn og koste seg stort i 4 timer med leker, barn og godterier. Vi viser noen bilder.