Mot diktatur

Under helgen møttes presidentene Chavez og Obama helt kort på en stor all-amerikansk konferanse (bildet). Sikkert et stort øyeblikk for den venezolanske statssjefen

Vi har de siste ukene og månedene opplevet at presidenten her, Hugo Chaves Frias, tar seg større og større friheter. Selv om vi har vært her kun et av hans 10 år ved styret føler vi en tydelig tendens mot at han mer og mer fungerer som en enevoldshersker.

Dette har ikke begynt nå uten har til viss grad fulgt hele hans lange regjeringsperiode men mange venezolanere mener nå at presidenten og hans regjering har fjernet seg mer og mer fra et sant demokrati under det siste året. Vi er nødt for å være enige selv om vi bare kan uttale oss basert på det som vi har sett under vår tid her frem til nå.

Noen eksempel på manglende demokrati som vi har sett:
- I desember 2007 gikk Chavez på et oppmerksammet nederlag i en folkeavstemning om hans ønskede endringer (i kommunistisk retning) av konstitusjonen, blant annet at han skulle kunne velges om hvor mange ganger som helst. Uten større respekt for folkmeningen kom siden en rekke med nye lover, som dekret, under sommeren som inneholdt en god del av de endringene som folket hadde forkastet. Når det gjelder hans ønske om evig omvalg så gikk det ca et år før det ble aktuelt med en ny folkeavstemning (15/2) om akkurat det samme. Denne gangen vant presidenten etter en kampanje med nesten uhemmet bruk av ressursene i den store statlige sektoren i landet. Det hadde neppe gått i Norge...

- Før valgene til guvernører i november ble mange av de sterkeste kandidatene hos opposisjonen diskvalifisert fra å delta i politiske valg basert på anklager om tilsynelatende bagatellartede ting. Virkelig skandaløst.

- Ved disse valg vant opposisjonen flere viktige gurvernørsposter i de folkrikeste delstatene og i Caracas. Presidenten forklarte raskt at han ikke ønsket å samarbeide med disse representantene for opposisjonen og senere har han utarbeidet en ny lov som simpelthen har erstattet den folkvalgte overborgmesteren i Caracas med en regjeringstjenesteman. Lignende operasjoner kan være på vei i forhold til andre av guvernørene fra feil side.

- Den tidligere guvernøren i delstaten Zulia, Manuel Rosales, er der meget populær og ble nylig valgt til ny borgmester i Maracaibo. Han kandiderte mot Chaves i presidentvalaget 2006 men tapte. Han er derimot ikke så populær hos Chaves og hans supportere og presidenten uttalte på TV at han ønsket se ham i fengsel. og en korrupsjonsundersøkelse mot ham ble deretter startet. I morgen skal han opp i domstol og de fleste tror at han kommer til å miste friheten.

- Styret av landet er basert på maktfordeling mellom presidenten, nasjonalforsamlingen, rettsvesenet, ”fiscalia” (den konstitusjonsovervåkende myndigheten) og den valgadministrerende myndigheten. Det ser ut som om de øvrige myndighetene har mist mye (all?) selvstendighet overfor presidenten etter hans 10 år ved styret og nærmest fungerer som hans instrument.

Alt fler snakker nå om at landet har blitt, eller holder på å bli, en diktatur. Fortsatt har man dog en relativt fri presse, hvor majoriteten av avisene er mot den sittende regjeringen, og i hvert fall en (1) helt fri TV nyhetskanal. Vi holder det ikke for umulig at Chavez knebler de også og da ville diktaturet nærmest være et faktum.