Julebesøk og Morrocoy

Vi hadde gleden av å ha besøk av broren til Hege, Jarle og hans sønn og Ulrik fra Norge under julhelgen. Det var meget hyggelig og forhøyet ”hjemme-julefølelsen” mange hakk, medbrakt ribbe gav selvfølgelig også et bidrag i så måte. Julen ble i stort sett feiret stille i heimen, med unntak for en by-sightseeing på 1.dag og en runde golf 2.dag.

Helgen før jul dro vi alle til Morrocoy som ligger ca 3 timers kjøring vest for Caracas. Dette området har i hovedsak en vegetasjon av mangrove-type slik at det ikke finnes noen hyggelige strender ved kysten, f.eks. ved byen Tucacas der vi bodde. Denne naturperlen inkluderer også mange mindre øyer med interessant dyreliv og hele området er nå en nasjonalpark. En del av øyene er koralløyer, og derved noe ekstra for dykkere. Vi fikk oppleve et fabelaktig fugleliv ved en isolert del av øysystemet og så ble det besøk på en av de mange strendene på øyene som samler folk helt fra Caracas og lenger unna.

Stranden vi beøkte heter Playa Sombrereo, og er altså en øy med to litt forskjellige strender på hver sin side. Vi likte best den som ligger rett ut mot havet med et gammelt korallrev som lager en beskyttet lagune med turkisfarvet vann hvor vi badet. En nydelig opplevelse.

Jultradisjoner i Venezuela

Julen feires med full musikk også i Venezuela og er absolutt en av de store høytidene på året, slik det også er for oss, men vi tenkte her nevne noen små ting ved julen som er litt forskjellige mellom Norge og Venezuela (i tillegg finnes jo større ting som temperatur, snø etc,).

Julekurver – tradisjonen å dele ut julekurver til ansatte og venner er meget utbredt. Den kan inneholde f.eks. skinke, toronto-sjokolade, ponche crema (eggelikør), whiskey, julebrød, vin m.v.

Fyrverkeri – på julaftonskvelden smalt det hele tiden og ble enn mer intenst etter midnatt

Hallaca – det finnes noen felles trekk når det gjelder julemat (fetere mat; svin/skinke) men noe som er mer typisk enn noen annen julemat her er hallaca (”ha`jakka”). Det er et slags maiskaker med fylling pakket inn i platano (nesten banan-) blad. Hver families
laging og bruk av hallacas under hele julhelgen/ evt. hele desember ligger høyt på tradisjonstoppen.

Jersusbarnet – På mange plasser settes det opp julekrybber og felles for alle er at jesusbarnet ikke kan sees (mangler eller overdekket) før jul. I katolsk ånd kommer ikke barnet frem før man har kommet inn på 1. juledag. I vårt hus klaffet dette ikke ettersom vaktmesteren, som var ansvarlig, dro på juleferie litt for kjapt. Så vi manglet jesusbarnet noen dagerr.

1. juledag – Den 25/12 er den store dagen her, som i alle katolske land. Det er også den eneste fridagen.

Havsfiske

Luciadagen var det dags for fiske (”big game fishing”) utenfor kysten sammen med blant andre Heges kollega Jan som er meget erfaren i gemet. Han har vært med i mange mesterskapskonkurranser på begge sider av Atlanteren, også som vinner.
Under en tidligere tur hadde man fått flere fisker i 40 kg-klassen her så det var med visse forhåpninger vi entret båten. Det er en speseialbygget båt for denne type fiske, med et utkikstorn for å se bevegelsene hos fiskene bedre og en sitteplass akterut for den som har fått på¨noe stort. Etter at vi kom ut på fiskevannet hadde vi 4-5 liner ute kontinuerlig og bare ventet på f.eks. en stor tunfisk eller en blue marlin (et slags sverdfisk).

Og vi fikk en blue marlin på kroken – men den glapp etter et par minutter. Skipperen sa at den var stor, ca 240 kg! Uflaks at ikke den kom helt inn til båten, det hadde vørt et syn. Nå måtte vi akseptere at fangsten bare ble en fisk, en dourado, på noen kilo.
Men det ble en flott tur på sjøen i nydelig sol og lite bølger.

Julen nærmer seg

Julen kommer med store skritt, også her i Venezuela. I førrgårs ble juletreet satt på plass i stuen og de nye kulene og lysene testet.

Det her året kommmer vi jo at fire jul langt bort fra Norge/Sverige. Det føles rart men vi har vært innstilt på det under en lang tid, og nå er det snart bare en kort uke igjen. Mange ting skal gjøres og det er nok noe av samme følelse av julestri som som hjemme selv om vi ikke trenger de tykke klærne og slipper å måke snø mitt i alt annet.

Her i Caracas begynner noen av de mange storsentrene med juledekorasjoner og julemusikk allerede i oktober, så vi får vår dose.
Under desember tennes lamper i form av et stort kors oppe på skråningen av byfjellet, Avila, og det er et flott skue som kan sees over store deler av byen. Vi fikk høre om dette men kunne ikke se noe hele den første uken av desember med mye regn, skyer og tåke.

Referendum, igjen

Venezuela er et meget politisk land i forhold til Norge. Når vi kom hit fikk vi høre at åren med Chavez hadde polarisert befolkningen her og det er bare å konstatere faktum.
Etter at han vann med klar margin 1998 med sitt socialistiske budskap har denne prosesen gått videre, noen ganger meget dramatisk som da presidenten ble ”avsatt” i 2002, men aldri helt stille.

Og folket får aldri vile, nesten hver dag er det en tale, en mottakelse eller en innvielse med presidenten som da må sendes i alle markbundne TV- og radiokanaler. På søndagaer har han sin egen talkshow på TV, ”Allo Presidenete”. Kabel-TV blir mer og mer populært for de som har råd med det.

Hugo Chavez har nå manobrert seg gjennom 10 år ved makten med valg og folkeavstemninger (referendum) nesten hvert år. I desember 2007 sa folket nei til hans forslag om å endre konstitujsonen radikalt slik at f.eks. han selv skulle kunne sitte på evig tid. En ny slitsom og agitert valgperiode kom tidligere i år i forbindelse med lokalvalgene den 23/11 som ble et nytt nederlag for Chavez.

Og nå har presidenten kunngjort et nytt referendum så snart som mulig for å stemme enn en gang over hans mulighet å bli gjenvalgt etter 2012, som normalt skall være hans siste år. Det er nok mange som sukker både hos anhengere og motstandere av presidenten over at dette politiske presset aldri tar slutt. Alle ansatte i statlige selskap måtte skrive på listen som støtter denne folkeavstemning – ellers stod jobben ssannsynligvis i fare.

Utgangen er selvfølgelig uviss men han har mistet en del posisjoer de siste årene og den nærmeste tiden ser ikke bra ut med kraftig svekket oljepris og derav dårligere forhold for folket her. Presidenten har derfor lite tid og virker å handle litt i panikk nå. Valget bør komme i februar eller mars.

Besøk i slumkvarteren

Ved månedssksiftet november/desember fikk Tomas være med på et spesielt besøk i en bydel av Caracas hvor ”hvite menn” helst ikke skal være. Mange av ektefellene til de som arbeider hos StatoilHydro her har i flere år støttet aktivitetene til salvatorianermunkene i byen og nå har også selskapet stilt opp men en større donasjon.

Disse munkene gjør en fantastisk arbeid med barn og ungdom i sluimkvarteren rundt Caracas og elevene i de skoler og barnehager som vi fikk se hadde sannsynligvis aldri fått en sjanse uten deres hjelp. Nesten alle barn vi traff er uten en tilstedeværende far, og i versta fall også mor.

Los Roques

Den siste helgen i november besøkte Hege en av de vakreste plassene i Venezuela og Karibien. Det er et arkipelag av små øyer en times flytur nord for kysten og de aller fleste av disse sandstrendene og lagunene med turkisfarvet vann er uventet lite eksploatert.

Dette beror på at hele området er en nasjonalpark og det setter store begrensninger på hva man kan gjøre der. Det er f.eks. kun en øy som er bebodd og der finner vi også den lille flyplassen og de ca 50 pensjonatene (”podsadaene”) som får ta imot alle besøkere.
Los Roques er et populært reisemål for turister fra mange land og med de begrensningene som finnes i overnatting og flykapasitet m.v. så gjør dette den lille øygruppa til en relativt kostbar opplevelse. Men det er kanskje det nærmeste vi kommer stillehavets paradisøyer på denne siden Panamakanalen.