Linnea og pappan

Disse to småjentene våre og "pappan" eller Tomas (Olivia pleier å si "pappan" eller Tomas, og nå har Linnea begynt å herme etter søsteren!) har vi ikke så mange bilder av. Jeg (mamman) tenkte derfor det var på tide å publisere ett. Her tok vi et bilde ute i lekeparken ifm "día del padre" - farsdagen som i Venezuela feires søndag 21.juni. Dette skal hun nemlig ha med seg i barnehagen ifm feiring av nettopp denne dagen.

Planer for sommerferien

Vi ser frem til sommerferien i Norge og Sverige, med de lyse sommerkveldene og passe varmt.

Vi kommer til Norge den 24/6 og fortsetter til Sverige den 1/7. Den 17/7 kommer vi tilbake til Norge før turen går til Caracas igjen (27/7).

Caracas FC

Den 28. mai var en merkesdag for venezuelansk fotball for da spilte Caracas FC kvartsfinale i Copa Libertadores. Denne cupen er noe som tilsvarer mestercupen (eller champions league) i Europa og ettersom Søramerika er kjent for sin fotball så tilsier det at Caracas-laget har gjort det svært godt denne sesongen. Det ble sagt at lag herfra har klart å komme like langt kun en gang tidligere. Generelt er jo fremgangene meget begrensede for Venezuela når det gjelder fotball, man har f.eks. aldri deltatt i VM-sluttspill, så dette er et lysende unntak.

Lyste gjorte det også på tribunene når fansen satte igang med sine flammekastere (bildet) og lagde stor stemning før avspark.

Vi var en gjeng på 12 nordmenn som tok turen til Caracas FC sin arena, på tross av trafikkaos og sikkerhetsrisiko. Den tar ca 25000 tilskuere og kommer størrelsesmessig langt bak hovedarenaen for fotball i Venezuela som ligger i San Cristobal. der spilles også (dessverre) alle landskamper mot de mer kjente fotballsnasjonene i verdensdelen.

Motstandet i kampen kom fra Brasil; Gremio fra Porto Alegere, med mange titler både hjemme og internasjonalt. De var selvfølgelig favoritter.

Kampen begynte formidalbelt med scoring for Carcas FC etter 2 minutter med etterfølgende ekte søramerikansk fotballsekstase. Det ble den store beholdningen opplevelsesmessig, etter hvert ble kampen rett kjedelig og Gremio utlignet til 1-1 før det hele var slutt.

Returkampen går i Brasil, og det blir neppe venezuelansk fortsettelse i cupen etter det, for denne gangen, men godt gjort allikevel.

17. mai

Den norske nasjonaldagen ble feiret, som året før, i hagen til den norske ambassadørens residens. Men i år manglet både ambassadøren (ny ambassadør kommer senere under måneden) og den tradisjonelle hilsenen fra kong Harald (låg i kurerposten for neste uke) men det ble en hyggelig og varm 17. mai allikevel.

Etter talene og 17. maitoget kom samtlige dressjakker av etterhvert i varmen. Vi ble servert de tradisjonelle pølsene (i spesialimporterte lomper), kransekaken og annen god mat og drikke. Olivia og Linnea spiste is og koste seg i bassenget sammen med de andre barnen.

Vi traff blant annet en norsk datamann som jobber fra Venezuela og nå har vært i landet så lenge at han har blitt gift med venezolanske Tatiana fra delstaten Bolivar ved grensen mot Guyana. Hun stilte med bunad (fra Valdres), noe som ble for varmt og slitsomt for Hege og flere andre av de norske damene.

Papiamentu

En interessant detalje ved Curacao (og Aruba) er deres språk. Når vi besøkte øya så blev vi litt imponert over hvordan hotellbetjeningen svingte mellom forskjellige språk (mest engelsk og spansk) når vi snakket med dem. I tillegg snakket de nederlandsk, det offisielle språket, når det trengtes.

Men iblant, når de snakket mellom hvarandre, brukte de et helt annet språk som var nesten helt uforståelig. Dette språket heter papiamentu og henter sine bestanddeler fra i hovedsak portugisisk, spansk, engelsk og nederlandsk og finnes bare på disse øyene.

dia de la madre

Sist søndag var det morsdag i Venezuela, og vi føler at den feires vel så mye her som hjemme i
Skandinavia.

Mødrene er under uken invitert til barnehager og skoler for oppvisninger og lignende, og barnen har selvfølgelig selvlagde kort med hjem til mor (eller "mami" her).

Det kan være en vanskelig dag å få plass på restaurantene selv om mange har familie- eller slektselskaper hjemme.

En helt spesiell konsekvens av den viktige dagen fant vi når vi spilte golf på vår bane som normalt er relativt opptatt, og særlig på søndager. Det var nesten ikke noen andre i sikte på hele anlegget. Manfolkene her tør/får altså ikke ta sin golfrunde denne dagen, men det passet jo oss veldig fint å få ha en stor bane for oss selv.

Tidspunkt for morsdag varier mellom forskjellige land (noen eksempel):
Andre søndag i februar: Norge
8. mars (kvinnedagen): Albania, Bosnia-Hercegovina, Russland, Bulgaria, Kroatia, Makedonia, Romania, Serbia og Montenegro, Slovenia
Fjerde søndag i faste: Irland, Storbritannia
10. mai: Nesten hele Sør-Amerika, De forente arabiske emirater, India, Malaysia, Mexico, Oman, Pakistan, Qatar, Saudi-Arabia
Andre søndag i mai: Australia, Belgia, Brasil, Canada, Chile, Danmark, Estland, Filippinene, Finland, Tyrkia, Tyskland, USA, Østerrike
Siste søndag i mai: Den dominikanske republikk, Sverige

5,4 på richters skala

Det er ikke bare politiske jordskjelv å oppleve her borte.

Kl 04.40 på natten til den 4/5 ble Caracas rammet av et relativt kraftig jordskjelv som målte 5,4 på richters skala. Denne delen av Søramerika og Mellomamarika er seismisk aktiv og små jordskjelv er vanlige, noe som vi også opplevet i Costa Rica. Dette var tydeligvis det kraftigste skjelvet på en del år og vi får håpe at det drøyer lenge til neste.

Det ble ikke rapportert om noen skader av betydning, hverken materielt eller menneskelig, etter skjelvet selv om det var sterkt nok til at de fleste ble vekket midt i natten av vibrasjonene. Det var en lite hyggelig opplevelse mente de fleste av de norske her, men vi har den til gode ettersom vi var på Curacao akkurat når det braket løs. Like bra det, synes vi.