Tilbake til Caracas - en utfordrende tur

Når sommerferien var over dro vi tilbake til Caracas med først det grytidlige (06.30) flyet til Frankfurt og siden flyturen over Atlanteren. Med erfaring fra tidligere slitsomme turer på samme strekning såg vi ikke frem til denne, som nå for første gang ville bli i økonomiklasse. Vi hadde lært oss at det ikke er helt enkelt å sitte stille for to småjenter under så lang tid.

Men hele flyreisen forløpte på beste måte. Lufthansa hadde satt inn nye og flotte fly siden sist, som passet en småbarnsfamilie mye bedre, og jentene var veldig flinke så vi følte oss mye bedre enn fryktet da vi endelig kom til flyplassen i Caracas. Derpå ble vi overrasket med den raskeste passkontrollen og bagasjeutleveringen vi kan huske, før reisen inn til byen tok ved. Når vi kjørte forbi sentrum og nesten var hjemme så måtte vi bare konstatere at resien hadde gått fabelaktig lettvindt, relativt sett, og at vi hadde fått en myk overgang til det tøffere livet i storbyen.

Av og til så bør en jo ikke si slike ting, i hvert fall ikke høyt. Et minutt senere fortalte en bekymret sjåfør at bilens motor hadde tatt kveld og at vi bare måtte stoppe på første beste sted. Vi kjørte på en av hovedveiene gjennom Caracas som akkurat skulle til å dele seg og vi måtte bare parkere mitt i skillet. 3 filer på venster side om bilen og 2 filer til høyre og en forferdelig trafikkstøy.

Så ble vi plustelig mye mer slitne etter resien og følte at overgangen til Caracas ble litt brutal allikevel. Innen en time kom en annen bil som hjelpet oss hjem like før det ble mørkt.