Chavez i krangel med Colombia - nok en gang

Nok en gang er president Chavez på kant med nabolandet Colombia. Forrige gang var i fjor, da Colombia drepte et FARC medlem på Ecuadors side. Denne gang er det fordi Colombia har funnet våpet hos geriljan, FARC, som stammer fra Venezuela. Disse våpnene er av alle steder produsert hos SAAB Bofors i Sverige for 20 år siden, solgt til Venezuela og så er de nå dukket opp i Colombia. Den svenske regjeringen har bett den Venezuelanske om en forklaring men har foreløpig inne fått noen

Colombia har lenge, sammen med f.eks. USA, anklaget Venezuela for å støtte FARC-geriljaen, beskytte FARC-ledere og hjelpe dem med sitt narkotikasalg. Men denne siste
anklagen om de svenske våpnene var tydeligvis dråpen som fikk begeret til å rinne over for president Chavez.

Som følge av denne situasjon har Venezuela nå brutt de diplomatiske relasjonene med Colombia, stengt grensen og stoppet all handel mellom landene. Den colombianske ambassadøren, stakkar, har vel ikke vært her så lenger heller etter den forrige krangelen.

Historieboken på veggen

Vi fikk en mindre hyggelig overraskelse i forbindelse med en av bygningene ved hytten i nord-Sverige. Huset er gammelt og laftet og hadde fått råte og blitt angrepet av maur i noen av stokkene og i gulvet. Dette fikk til resultat at mye av ferien måtte brukes til demontering av gulv og innervegger, og så får vi håpe at alt har blitt fikset igjen til neste sommer.

En morsom detalj er de delar av gamle aviser som fortsatt satt igjen på innsiden av den originale veggen, under platene som nå ble tatt vekk. I gamle dager sattes ofte avispapir opp på veggene i stedet for tapet.

På en av de som vi nå fant blir plassen Verdun, som ble kjent under det første verdenskrig, nevnt. Slaget ved Verdun er et av de blodigste slagene i historien og 700000 i hovedsak franskmenn og tyskere døde her og det holdt på den større delen av 1916 - for nesten et sekel siden.

Tilbake til Caracas - en utfordrende tur

Når sommerferien var over dro vi tilbake til Caracas med først det grytidlige (06.30) flyet til Frankfurt og siden flyturen over Atlanteren. Med erfaring fra tidligere slitsomme turer på samme strekning såg vi ikke frem til denne, som nå for første gang ville bli i økonomiklasse. Vi hadde lært oss at det ikke er helt enkelt å sitte stille for to småjenter under så lang tid.

Men hele flyreisen forløpte på beste måte. Lufthansa hadde satt inn nye og flotte fly siden sist, som passet en småbarnsfamilie mye bedre, og jentene var veldig flinke så vi følte oss mye bedre enn fryktet da vi endelig kom til flyplassen i Caracas. Derpå ble vi overrasket med den raskeste passkontrollen og bagasjeutleveringen vi kan huske, før reisen inn til byen tok ved. Når vi kjørte forbi sentrum og nesten var hjemme så måtte vi bare konstatere at resien hadde gått fabelaktig lettvindt, relativt sett, og at vi hadde fått en myk overgang til det tøffere livet i storbyen.

Av og til så bør en jo ikke si slike ting, i hvert fall ikke høyt. Et minutt senere fortalte en bekymret sjåfør at bilens motor hadde tatt kveld og at vi bare måtte stoppe på første beste sted. Vi kjørte på en av hovedveiene gjennom Caracas som akkurat skulle til å dele seg og vi måtte bare parkere mitt i skillet. 3 filer på venster side om bilen og 2 filer til høyre og en forferdelig trafikkstøy.

Så ble vi plustelig mye mer slitne etter resien og følte at overgangen til Caracas ble litt brutal allikevel. Innen en time kom en annen bil som hjelpet oss hjem like før det ble mørkt.

Sommerferien

Utsikt fra torpet utover tjernet


Olivia


Linnea

Olivia og Linnea i enga på torpet

Hos faster Britt-Inger i Sjulsmark, Olivia, Linnea og Malin

Familietreff hos kusine Stine i Sandefjord. Hele gjengen er på vei til stranda

Hos familietreff hos kusine Stine i Sandefjord

Hagen til Sharon i Asker

I hagen til Sharon i Asker

Så er vi tilbake fra 5 ukers sommerferie i Norge og Sverige. Det ble en relativt hektisk ferie, så beklager at vi ikke fikk besøkt alle. Det begynte med 1 uke på Høvik og daglige turer til Sandefjord. Vi kom jo til 32 grader, som jo er typisk temperatur i Venezuela. Forskjellen er at i Venezuela har vi air condition overalt, og det har vi jo bare ikke i Norge!! Selv for oss ble det en smule varmt!! Vi samlet noen venner på Høvik en av de første dagene og det var veldig koselig å se dere igjen. Takk for at dere kom.

Etter en uke reiste vi til nord-Sverige og til torpet vårt mellom Skellefteå og Piteå. Malin og Bjørnar kom på besøk og det gjorde også farbror Bosse og tante Ragne. Det var alt i alt mye folk og 2 veldig trivelige uker. Det vi fant her var råte i gulvet på ett av husene vi har der, og det jobbet derfor Tomas med i 2 uker, dessverre. Men vi fikk litt tid innimellom til å besøke faster Britt-Inger, Erik, Lova, Johanna og Anders. I tillegg var vi en liten tur i stugan til Kjerstin.

Det fine været vi hadde da vi kom 1.7.09, forsvant dessverre 2.7.09, og temperaturen forble mer eller mindre mellom 10 og 15 grader resten av Sverige ferien. Heldigvis bor vi i Venezuela :-)

Linnea har blitt mye flinkere til å snakke norsk heldigvis, nå etter 5 ukers ferie. Vel, med svenske ord innimellom. Før vi reiste snakket hun bedre spansk enn norsk, og nå er det vel omvendt. '

Olivia begynner kanskje å bli språkforvirret. Typiske ord etter Sverigeturen var: varfor inte, stanna, sluta, jag vil inte. Vi får det vel bort etterhvert :-).

Så gikk turen tilbake til Høvik og senere til Bamle og hytta til tante Anne som begynner å bli en tradisjon.

Vi fikk også tid til et lite besøk hos Lehong, Mie og Bård hvor vi også traff Wanja, Geir, Andreas og Nora. Neste år håper vi å treffe flere barseljenter!!!

Linnea og pappan

Disse to småjentene våre og "pappan" eller Tomas (Olivia pleier å si "pappan" eller Tomas, og nå har Linnea begynt å herme etter søsteren!) har vi ikke så mange bilder av. Jeg (mamman) tenkte derfor det var på tide å publisere ett. Her tok vi et bilde ute i lekeparken ifm "día del padre" - farsdagen som i Venezuela feires søndag 21.juni. Dette skal hun nemlig ha med seg i barnehagen ifm feiring av nettopp denne dagen.

Planer for sommerferien

Vi ser frem til sommerferien i Norge og Sverige, med de lyse sommerkveldene og passe varmt.

Vi kommer til Norge den 24/6 og fortsetter til Sverige den 1/7. Den 17/7 kommer vi tilbake til Norge før turen går til Caracas igjen (27/7).

Caracas FC

Den 28. mai var en merkesdag for venezuelansk fotball for da spilte Caracas FC kvartsfinale i Copa Libertadores. Denne cupen er noe som tilsvarer mestercupen (eller champions league) i Europa og ettersom Søramerika er kjent for sin fotball så tilsier det at Caracas-laget har gjort det svært godt denne sesongen. Det ble sagt at lag herfra har klart å komme like langt kun en gang tidligere. Generelt er jo fremgangene meget begrensede for Venezuela når det gjelder fotball, man har f.eks. aldri deltatt i VM-sluttspill, så dette er et lysende unntak.

Lyste gjorte det også på tribunene når fansen satte igang med sine flammekastere (bildet) og lagde stor stemning før avspark.

Vi var en gjeng på 12 nordmenn som tok turen til Caracas FC sin arena, på tross av trafikkaos og sikkerhetsrisiko. Den tar ca 25000 tilskuere og kommer størrelsesmessig langt bak hovedarenaen for fotball i Venezuela som ligger i San Cristobal. der spilles også (dessverre) alle landskamper mot de mer kjente fotballsnasjonene i verdensdelen.

Motstandet i kampen kom fra Brasil; Gremio fra Porto Alegere, med mange titler både hjemme og internasjonalt. De var selvfølgelig favoritter.

Kampen begynte formidalbelt med scoring for Carcas FC etter 2 minutter med etterfølgende ekte søramerikansk fotballsekstase. Det ble den store beholdningen opplevelsesmessig, etter hvert ble kampen rett kjedelig og Gremio utlignet til 1-1 før det hele var slutt.

Returkampen går i Brasil, og det blir neppe venezuelansk fortsettelse i cupen etter det, for denne gangen, men godt gjort allikevel.